chase

 eis 1. verb

1) (to run after; to pursue: He chased after them but did not catch them; We chased them by car.) løpe/jage etter, forfølge

2) ((with away, off etc) to cause to run away: I often have to chase the boys away from my fruit trees.) jage bort/ut

2. noun

1) (an act of chasing: We caught him after a 120 kph chase.) jakt, forfølgelse

2) (hunting (of animals): the pleasures of the chase.) jakt

•

- give chase

jage

I

subst. \/tʃeɪs\/

1) jakt, forfølgelse

2) viltreservat

3) bytte

the chase (som sport eller yrke) jakt(en)

give chase to løpe etter, jakte på, forfølge

in chase of på jakt etter

wild goose chase se ➢ wild goose

II

subst. \/tʃeɪs\/

1) ramme, innfatning

2) (boktrykking) formramme

3) rille, fure, not

III

verb \/tʃeɪs\/

1) jage, forfølge, løpe etter

• she chased the burglar down the street

hun jaget innbruddstyven nedover gaten

2) (hverdagslig, også overført) springe, løpe

• a girl who chases after boys

en jente som løper etter guttene

chase about løpe rundt

chase down oppspore

chase off løpe avgårde

go chase yourself (slang) stikk, forsvinn, fjern deg

IV

verb \/tʃeɪs\/

1) rifle, siselere, drive

2) lage gjenger

3) innfatte